Petjenga (russisk: Пече́нга; tr. Petjénga; finsk: Petsamo; nordsamisk: Beahcán; skoltesamisk: Peäccam) er en mindre bymæssig bebyggelse i Petjengskij rajon i Murmansk oblast i Rusland med 3.128(2018) indbyggere. Bebyggelsen ligger ved udløbet af Petjengaelven i Petsamofjorden.
Petjenga Пече́нга, Petsamo, Beahcán, Peäccam | ||||
---|---|---|---|---|
| ||||
Overblik | ||||
Land | Rusland | |||
Føderalt distrikt | Nordvestlige | |||
Oblast | Murmansk | |||
Bymæssig rajon | Petjengskij | |||
Postnr. | 184410 | |||
Telefonkode | 81554 | |||
Demografi | ||||
Indbyggere | 3.128 (2018) | |||
- Areal | 151 km² | |||
- Befolkningstæthed | 20,8 pr. km² | |||
Andet | ||||
Tidszone | UTC+3 | |||
Højde m.o.h. | 5 m | |||
Oversigtskort | ||||
Murmansk oblasts beliggenhed i Rusland | ||||
Petjenga |
Historie redigér
Petjenga blev en del af Rusland i 1533. Befolkningen i området på den tid var skoltesamer. Ved freden i Tartu i 1920 blev Petjenga overdraget til Finland og blev derefter kaldt Petsamo. Området blev efter 2. verdenskrig en del af Sovjetunionen.
Bebyggelsen blev grundlagt i 1533 som Petjengskijklosteret af munken Trifon fra Novgorod, på stedet hvor elven Petjenga løber ud i Barentshavet, 135 km vest for nutidens Murmansk. Inspireret af eksemplet fra Solovki ønskede Trifon at omvende de lokale skoltesamer til kristendommen og at vise, hvordan troen kunne blomstre i de mest ugæstmilde land. I 1572 havde Petjengskijklosteret omkring 50 munke og 200 lægbrødre. Seks år efter St. Trifons død i 1583 blev træklosteret plyndret og brændt ned af svenskerne. Det siges, at 51 munke og 65 lægbrødre omkom under angrebet, som endte historien om Trifons kloster i Petjenga.
Referencer redigér
- ^ murmanskstat.gks.ru.
26. Численность постоянного населения Российской Федерации по муниципальным образованиям на 1 января 2018 года, Federal State Statistics Service, hentet 23. januar 2019 (fra Wikidata).
Eksterne henvisninger redigér
- Wikimedia Commons har flere filer relateret til Petjenga (by)
- Petsjengskij rajons hjemmeside
- Skoltesamisk historie 10. oktober 2007 hos Wayback Machine